I dagens blogginnlegg skal jeg skrive litt filterbobler og ekkokamre er, hvordan de oppstår og hvilke konskvenser disse gir samfunnet.
Hvorfor er det slik at dersom jeg og du googler samme ting får vi ulike resultater?

Filterbobler og ekkokamre 

En filterboble er en avgrensing av informasjon som er individuelt tilpasset til bruker på nettet. Disse oppstår med hjelp av algoritmer som følger med på at vi gjør på internett; hva vi søker etter, hvilke bilder vi ser, hva vi liker osv. Algoritmene tilpasser innhold og reklame til våre preferanser uten at vi en gang vet om det. Dette gjør også at vi blir skånet for informasjon som ikke er enstemmige med våre meninger eller synspunkter vi ikke støtter, hvilket kan i mine øyne være skummelt. Vi blir altså skånet for det vi er uenige i og fôret med meninger like våre egne. Dette kan være med på å gjøre synspunkter med innsnevret der vi ikke får med oss alle sider av ulike saker som gir perspektiv.
Søkeordet jeg og venninnen min søker likt i google vil altså gi oss ulike resultater da algoritmene har samlet opp ulik informasjon og tilpasset søkeresultatene ulikt. Hvor sprøtt er ikke det å tenke på?

Med tanke på markedsføring av ulike produkter eller tjenester kan filterboblene være til stor hjelp dersom en er flink med søkeord og har en høy posisjon i gitt segment. Eksempelvis en plattform som selger ballkjoler blir søkt etter, kommer det så godt som øyeblikkelig opp mer informasjon om nettopp dette på brukerens nettsteder, eksempelvis reklame på Facebook eller eller Instagram. Dette er da er godt salgsverktøy for eksempelvis nettbutikker.

Ekkokamre er nesten det samme som filterbobler. Ekkokammer brukes for å beskrive at lik informasjon samles på ett sted. slike kammer blir til når en gruppe deler informasjon med hverandre der se er enige og informasjonen blir forsterket. “Medlemmene” i denne gruppen har liknende filterbobler.

Hvilke konsekvenser har dette for samfunnet? 

en av de største og mest skremmende konsekvensene av filterbobler og ekkokammer er at vi blir skjermet fra informasjon som kan gi perspektiv og forståelse rundt ulike saker. dette rammer spesielt politikken, der brukere leser informasjon som støtter deres meninger og utelater hele sannheten.

Spredning av fake News er også en konsekvens av dette. Det florerer av fake News på nettet som kan gjøre stor skade for eksempelvis politiske valg eller annet. Det oppstår usanne tolkninger og frodommer hos mennesker rundt saker som ikke er reelle i det hele tatt. Blir disse falske nyhetene alvorlige nok kan de være opphav for konflikter og opprør i virkeligheten og endre valgresultater osv. Dette var mye omtalt i USA i valget mellom Trump og Clinton.

Alt dette gjør det viktigere for oss brukere å være mer kritiske til det vi leser på nett og ta i bruk ulike nettlesere og gjerne ulike maskiner for å finne rett informasjon. Det er avgjørende å være kritisk til hvilke kilder til informasjon vi velger å bruke og tenke godt gjennom troverdigheten av informasjonen vi får. En sak har alltid ulike sider!

Konklusjon 

Det er hverken bare positive eller bare negative sider med ekkokammer og filterbobler. For markedsføring har det en positiv innvirkning for spredning av informasjon og salg, mens med et politisk øyemed blir vi ofte skjermet for viktig nyheter og blir ofre av fake News og en innsnevret synspunkt.

Kilder: 

https://snl.no/filterboble

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg plattformtjenester; hva dette er og eksempler.

Hva er en plattformtjeneste?

Plattformer er digitale tjenester som gjør omfattende bruk av ulike datainnsamlingsteknologier for å skreddersy det etter brukerens behov og ønsker (Krokan) 

I den digitale verden vi ut at digitale plattformer er de største og mest verdifulle virksomhetene i dette århundre. Eksempler på slike bedrifter er navn de fleste av oss kjenner til som Netflix og Google. Hvis vi ser i det norske markedet finner vi plattformer som finn.no og vipps. En fellesnevner for disse plattformene er at de er enkle for forbrukene å bruke og blir valgt over med mer kompliserte plattformer som ikke kan brukes av alle fra alle steder.

Bookis 

Bookis en plattform drevet av privatpersoner som selger brukte bøker. Denne tjenesten er genial for oss studenter da den gir oss muligheter til å kjøpe og selge brukte pensumbøker og gir oss en økonomisk fordel kontra å kjøpe alle bøkene nye. Plattformen har et marked i hele Norden og er i stadig vekst. Siden er veldig enkel å brukt samt at det er gratis å lage seg en bruker. Brukervennligheten økte også da de lanserte tjenesten som en app, ikke bare nettside.

Det er bare å søke etter boken du ønsker inne i appen eller på nettsiden som gir en oversikt over utvalget og tilstand. Deretter kan du velge om du vli møtes eller få boken sendt med tjenesten Helt-hjem som gjør det super enkelt og kjøper og selger gjennom hele kjøpsprosessen.  

Målgruppe

Bookis har en svært stor målgruppe og spesifiserer ikke alder, kjønn eller yrke. De har at stort utvalg bøker til alt og alle, men brukes nok mest rundt pensumbøker og hos studenter. Fellesnevner hvis målgruppen er at de er opptatte av bærekraft og miljø ved gjenbruk av bøker, samt et ønske om å spare penger ved å slippe å kjøpe helt nye bøker.

Transaksjonskostnader 

Transaksjonskostnader er kostnader mellom bedriften og kunden.

All handel medfører transaksjonskostnader i ulik grad, enten denne kostnaden går i tid og energibruk, eller faktisk penger. Eks kjøper og selger må finne tid til å møtes og dra til et sted som er i nærheten av dem begge, eller kjøper må betale frakt for å få noe sendt.

Det finnes ulike typer transaksjonskostnader og jeg skal nå gå gjennom disse.

Søkekostnader 

Søkekostnader er kostnader som som oppstår i det en kjøper bruker plattformens søkefunksjon for å finne ønsket vare. I Bookis er dette veldig enkelt da brukere av app eller nattsted kan søke etter boken med ulike info, eks forfatter, tittel eller ISBN nummer.

Informasjonskostnad 

Denne typen transaksjonskostnader er en kostnad som oppstår når vi leter etter informasjon om ønsket produkt. Med dagens enkle tilgang til Google er ikke dette en vasentlig kostnad lenger, men i Bookis sitt tilfelle kreves det at selgere gir god informasjon om boken som for eksempel tilstand, innhold osv.

Forhandlingskostnader 

Forhandlingskostandene går på forandring av pris, møtested osv. Altså momenter i selve salget. Bookis har valgt å ta i bruk tjenesten Helt Hjem for de som ønsker å sende bøkene istedenfor å møtes. denne tjenesten gjør det enkelt og trygt for begge parter da pakken er sporbar gjennom hele reisen. Denne tjenesten er til gjengjeld ikke gratis og har en fast pris på 45 kr. I Bookis velger selger også å sette en fast pris på bøkene hen ønsker å selge, det er altså ikke en plattform for budrunder på bøkene.

Beslutningskostnader 

Denne kostnaden oppstår når en kjøper skal bestemme seg for hvilken vare hen ønsker å gå for. Hos Bookis ligger det gjerne ute flere oppslag av samme og det er da viktig at informasjon om tilstand og beliggenhet er lett tilgjengelig

Disse kostnadene er kostnader som skjer når kunden skal ta et valg om hvilket produkt som skal kjøpes. Hos bookis så kommer bøkene i en rekkefølge der det er oversikt over hvordan tilstanden på bøkene er, prisen og hvor i Norge bøkene befinner seg. Så bookis gjør dette veldig lett for kundene deres og senker dermed disse kostnadene, ettersom at all informasjon ligger på samme sted. 

Kilder;
https://bookis.com/no

Denne uken har vi i forelesningen gått gjennom ulike typer teknologier, da blant annet 3D printer og deres positive og negative sider.

3D Printing og fremtidens industriproduksjon

https://teknologiradet.no/3d-printing-og-fremtidens-industriproduksjon/

3D printer er en printer som kan printe tredimensjonale figurer i ulike størrelser og materialer ut i fra tegninger laget på data.

3D printere har vist seg å vøre en kjempefordel for bedrifter som eksempelvis lager prototyper av ulike produkter. Dette gir bedriften muligheter til å teste, justere og forbedre produkter før de når ordentlig produksjon. Dette kan spare bedriftene både penger og tid som er viktige ressurser.

Det finnes ikke bare positive sider med 3D printing. I og med at alle mennesker kan ha tilgang til 3D printere har det vist seg å bli brukt slike printere til å produsere en rekke våpen av ulike slag. Med utviklingen av printeren er muligheten for å kunne lage kraftigere og farligere våpen absolutt tilstede.
En annen ulempe er påvirkningen på arbeidsplasser. Det er mange mange mennesker i ulike deler av verden som jobber i produksjonssektorer og med å lage ulike deler og produkter. 3D printerens utvikling gjør at slike jobber fort står i fare og menneskene i disse posisjonene mister jobbene sine.

Dette blogginnlegget omhandler Arne Krokans andre forelesning om kunstig intelligens. I denne forelesningen fikk vi innføring i opprinnelsen av AI – Artificial Intelligens, kunstig intelligens, samt eksempler der AI har blitt tatt i bruk i organsisasjoner og menneskers hverdagsliv.
Det finnes en rekke utfordringer med kunstig intelligens og Arne gikk igjennom flere av disse og fortalte også om hvordan AI realiserer sine plattformer.

Mennesker som algoritmer?

https://www.nrk.no/kultur/nobelprisvinner-ishiguro_-er-mennesket-mer-enn-summen-av-algoritmer_-1.15394666

Denne artikkelen tar opp noe jeg finner skummelt med AI, at mennesker blir sammenliknet med algoritmer og mellom-menneskelig kontakt blir erstattet med roboter med menneskelige egenskaper.

Denne uken har vi hatt om kunstlig intelligens og dets inntredelse i samfunnet i en av forelesingene, noe som jeg synes var veldig spennende og nesten litt skremmende. Men hva er egentlig kunstlig intelligens? 

Kunstlig intelligens: 

Kunstlig intelligens handler om at vi klarer å utvikle datasystemer som klarer å lære selv av erfaringer og kan løse komplekse problemer samt vise kognitive egenskaper som vi mennesker har. 

To deler:

Vi kan ofte dele kunstlig intelligens inn i to ulike deler; smal/svak og generell/sterk. 

Den smale kunstlige intelligensen er utviklet og programmert for å utføre en spesifikk oppgave. Slike maskiner kan virke veldig intelligente, men har store mangler sammenliknet med den menneskelige intelligensen. 

Den andre typen; generell kunstlig intelligens er maskiner som kan lære selv, løse komplekse problemer og lagre erfaringer slik som vi mennesker gjør. Dette er en type kunstlig intelligens vi enda kun ser på film. 

Hvorfor er dette spennende?

Jeg synes det med kunstlig intelligens er veldig spennende og positiv for oss da datasystemer kan hjelpe oss å løse problemer som krever mye ressurser og tid for å løse med kun menneskelige ressurser. Datamaskinene klarer å løse problemene mye raskere og da billigere enn vi mennesker klarer, så de kan dermed gjør bedrifter mye mer effektive og lønnsomme. Dette kan gi helt nye muligheter for drift og kan gi oss informasjon som er kurant for å utvikle selskapet videre. 

Hvorfor er dette skremmende? 

Jeg synes at dette med kunstlig intelligens er en skremmende tanke spesielt i forhold til generell kunstlig intelligens. Er det slik at robotene kommer til å ta over for oss mennesker? Kommer de til å utkonkurrere oss? Blir de smartere enn oss?  Selv om det kan være positivt at maskinene hjelper oss med problemløsninger, eksempelvis komplekse matematiske problemer, men på den andre siden tar maskinene utstyrt med kunstlig intelligens over mange av menneskers jobber. 

Covid-19 har påvirket alle leddene i samfunnet til en betydelig grad, men vil tenke det er oss studenter som har fått kjenne mest på konsekvensene av denne pandemien sosialt sett. 

Jeg selv begynte å studere høsten etter at korona kom til Norge.
Alle har hele tiden fortalt meg om at det er bare å glede seg til studietiden, en tid for å møte nye venner, utvikle seg som menneske og oppleve ting som er helt unikt for studentlivet. Slik har det dessverre ikke blitt for oss.
Med stort sett alle undervisningstimer på zoom i en ukjent læringssituasjon har gjort det vanskelig å få med seg alt og holde motivasjonen oppe. Vet godt at situasjonen har vært utfordrende for forelesere og andre ansatte i HK, men har savnet spesielt veiledning og kort vei til svar på alle de små spørresmål som kommer etter forelesninger. 

Redningen min i denne tiden har vært at jeg var med på fadderuken, selv om den var amputert, da jeg møtte noen veldig hyggelige mennesker som jeg enda er masse med og har blitt veldig glad i. Dette har også gjort at jeg har hatt noen å skrive og studere med samt jobbe til eksamen og holde styr på alt! Tenker ofte på de som ikke ble med på fadderuken av ulike årsaker og hvor utfordrende det må ha vært for dem da de ikke har noen kjente fjes å henvende seg til på skolen. Dette har lært meg at det å stille opp på alle disse små sosiale eventene med dem du studerer med, selv om ikke opplegget er det kuleste, har alt å si! 

Det er en rar følelse å etter 1,5 år inn i et studie enda ikke ha hatt timer med hele klassen min, jeg håper så inderlig at dette blir en realitet i løpet av 2022 og at også vi som er korona-studenter snart kan få en smakebit av denne fine studietiden alle snakker om!

Alt har jo ikke vært bare dumt. Denne situasjonen har gitt meg mer tid med familien min og gitt mer muligheter for å jobbe med skole uavhengig hvor jeg befinner med. Tid har også gitt med en påminnelse på hvor heldig vi er som ber her hvor vi bor der utdanning til og med er en mulighet i samfunnssituasjon der vi ikke kan møte hverandre. Det er også Spennede å se på hvordan teknologien utvikler seg og gir oss muligheter vi bare kunne drømt om for kun få år siden. Hadde pandemien inntruffet i årene rundt da jeg ble født, hadde vi hatt enda mye større utfordringer enn de vi har i dag !